USF

Bergen, Norway

May 28, 2002

Review:

Modnere fra gutten i røyken

Grunnet sykdomsforfall gikk Panorama glipp av kveldens konsertåpning på Røkeriet med den sagnomsuste euroarabiske superstjernen Natacha Atlas (som gikk på scenen klokka 21). Men det gjorde ikke så mye når vi har en kar som Magnet som erstatning.
By Paul A. Nordal

For vi rakk likevel fram til kveldens forestilling fra Even Johansen, alias Magnet. For anledningen utvidet til fullt band, inklusiv DJ-duoen Floora.

Stilte Bel Canto i skyggen
Mens Bel Canto rigget seg til inne i den noe større nabosalen Røkeriet, var Magnet allerede godt i gang med sitt sett. Og med det de mange frammøtte bevitnet fra den lille scenen på Sardinen, var fristelsen heller liten til å forlate lokalet til fordel for Bel Canto i naborommet. Magnets uttrykk er i dag av et mye større kaliber enn det Anneli Drecker og Nils Johansen har å by på. Noe ikke minst den siste langspilleren deres er et bevis på.

Derfor føles også kveldens prioritering av konsertutvalget riktig: For Magnet er en definitivt artist for framtiden, mens Bel Canto dessverre mer og mer synes som et navn fra fortiden. 

Blir lagt merke til
Magnet er en artist og musiker som vi etterhvert har blitt godt kjent med. Hans fortid, blant annet i Libido, samt hans introduksjon som soloartist gjennom albumet Quiet & Still fra 2000 har ikke gått helt upåaktet hen. Likevel er det først nå det virkelig ser ut til å ta av for eksilbergenseren, som nå er bosatt i Skottland.

Superband
Denne kvelden har Even Johansen med seg et knippe lokale helter i bandet sitt; Tarjei Strøm (Ralph Myerz And The Jack Herren Band) på trommer, Jørgen 'Dupermann' Træen på elektronikk samt DJ-duoen Floora, med David Aasheim i spissen. Sammen kompletterer musikerne Johansens i utgangspunktet lavmælte skapcountry, og omskaper uttrykket til noe som egner seg utmerket i et mer massivt sceneformat. Blant annet sørger denne bandkombinasjonen for at Magnets musikk løftes opp på et høyere og modnere nivå enn hva vi har bevitnet før. Samtidig fjerner hovedpersonen seg litt fra 'gjøre-alt-selv'-preget, slik vi har blitt kjent med uttrykket hans gjennom platerillene.

Visuell forestilling
Kveldens sett ble en blanding av eldre og nytt materiale, kanskje med en viss fokusering på EP-utgivelsen Where Happiness Lives, som slippes i Storbritannia i disse dager, til stor begeistring fra britisk musikkpresse. Lysansvarlige sørget for å gi musikken et mer visuelt preg enn hva vi er vant til fra den lille scenen på Sardinen. Blant annet ble Johansen & co. fullstendig røyklagt av tørris i konsertens første del, noe som understreket inntrykket av at dette er gutten i røyken. 

Elektrocountry
Videre blander Magnet sin i utgangspunktet catchy country med elementer fra elektronika- og hip hop-leiren, og gjenskaper et helt spesielt uttrykk i sceneversjon. Med Johansens sterke vokal hele tiden plassert i sentrum som den umiskjennelige bærebjelken i tonene som siver ut av høyttalerne. 

Enkelte i salen klaget riktignok på at lydnivået var vel høyt, men de fleste ble værende og ville attpåtil ha mer når bandet etterhvert gikk av scenen. Noe som resulterte i at Even Johansen kom alene tilbake og avsluttet med en finfin akustisk tolkning av Thin Lizzy-klassikeren Dancing In The Moonlight, som forøvrig også var å finne på debutplata.

Trivelig
Alt i alt ble dette en riktig så trivelig forestilling med Magnet og hans band. Repertoaret vitner om at dette er en kar som har mengder av godsaker vi ennå ikke har hørt liggende i bagasjen. Magnet er utvilsomt et navn vi garantert kommer til å få høre mye fra fremover

- panorama

Pictures:

[photos: Paul A. Nordal from panorama]