press
The Tourniquet
The Sunday Times | August 21, 2005 | by Dan Cairns | 4
It’s hard to think of a songwriter who more honestly reflects the bewildering coexistence in the enraptured heart of joy and melancholy than Magnet’s Evan Johansen. The Norwegian first displayed this talent on 2003’s On Your Side; on its successor, he returns to the duality, suffusing songs apparently inspired by ardour with killer key shifts and shards of lyrical ambiguity that speak of darker emotions. Thus, on the nursery rhyme-like The Pacemaker, he pays tribute to an unnamed helpmeet, then utters the line: “Only you can hold me like a tourniquet.” Perhaps the greatest of Johansen’s qualities is his elusiveness — admittedly, not something much treasured in artists, from whom the voyeur in us requires a degree of revelation. With his quavering tenor and genre-defying blend of country, MOR and electronica — and communicating, on highlights such as Believe and Duracellia, the sense of a heart more heavy than giddy with love — Johansen charts his own course, with haunting results
This is Fake DIY | August 2005 | by Matt Barnes | 4/5
It’s rather well-known that Scandanavia is a breeding ground for consistently exciting electro-pop. Whether it’s some kind of sparkling glitter-drug in their water or they’re just naturally predisposed to making catchy, innovative music is irrelevant when there’s albums as good as _‘The Tourniquet’_ absolutely gagging for your attention.
Magnet, aka singer/songwriter Even Johansen, has been on the sidelines over here for a while, while quietly going Gold in his home country of Norway. This, his fourth full-length, could ensure he’s not just a well-kept secret on these shores from now on. Johansen’s fizzing glitch-folk is impeccably done: part Sigur Ros, part Kings Of Convenience and the kind of understated, uplifting emotion a certain Chris Martin would sell his stash of herbal tea for.
Leeds Music Scene | August 2005 | by Holden DeForge | 5/5
Magnet is Even Jobansen, a Norwegian with a fine sense of melody. ‘The Tourniquet’ opens with with recent single ‘Hold On’, a plucked melody and some gentle programming throb in the background as Jobansen’s vocal drifts along until the chorus comes washing over like a glorious sunshine. “You’ll get through this, if you hold on, cause the truth is you’re not alone”; that may sound a little contrite when read but the uplifting and beautiful delivery adds passion and belief to the statement.
Phase 9 | August 2005 | by Mark Bayross | 4/6
Magnet man Even Johansen’s second album starts impressively – HOLD ON is a magnificent collision of strings, warm electronics, banjo and a stunning chorus, almost like a male “Homogenic”-era Björk.
From there, it seems to envelop itself in a warm blanket of subtle electronics, found sounds and Johansen’s silky vocals. While the likes of BELIEVE and FALL AT YOUR FEET possess melody in spades, and the slowed-down ska of ALL YOU ASK (think Thom Yorke fronting The Specials) adds some welcome variety, the all-pervading fragility of the album does mean it takes a few listens to sink in.
New Noise | August 2005 | by Simon Hawkins
‘The Tourniquet’ is definitely an exercise in quality over quantity. With only 10 songs to choose from, the range is enough to ensure an immediate, haunting first impression. ‘All You Ask’ is the alpha-male cousin to Goldfrapp’s highly charged feminine sexuality, while ‘Miss Her So’ is melancholy at its purest form, at once thrilling and seducing, but all the while strangely anaesthetising. Much like the album as a whole, in fact.
This isn’t music to wake up to, oh no. This is music to lie down to, music to spark to, music to sit back and empty your mind to. This is beautiful.
The Critic | August 2005 | by Padraig Regan | 4/5
As soon as you hear the first song you can imagine them in their island studio overlooking the fjords with Hold On playing in the background enveloping them in sound: beauty all around. Front the start, The Tourniquet picks you up in its arms and rocks you, sways you, whispers to you, soothes you and teaches you. It’s powerful and emotional, lyrically and musically. Johansen’s songwriting abilities are unquestionable and he has continued in that vein with a strong set of honest, autobiographical and thought-provoking songs. Faulkner has added a spectacular and rare lushness to the sound that does remind you of Bellybutton’s happy harmony-driven lightness.
The Sun | August 19, 2005
Magnet, a.k.a. Even Johansen, hails from Norway – but thankfully The Tourniquet is almost free of the self-conscious, Northern Lights/Beowulf vibe beloved Bjork and other musicians from anywhere north of Glasgow.
I detected a little thaw-on-the-frozen-tundra on The Peacemaker but not enough to conjure the Snow Queen – so he got away with it.
The Tourniquet opens with the anthemic Hold On – and Magnet says of the album’s first single: “For me it’s like a soul ballad with a Beach Boys outtro.” Miss Her So showcases the songwriting skill that has made Magnet a star in Norway and a soundtrack contributor to TV drama The O.C. and hit movie Six Feet Under. Fall at Your Feet is more California than Oslo and Duracellia is early Paul Simon via Harry Nilsson.
Gay Times | August 2005 | by Joe Heaney
He may come from Bergen, but the mysterious Magnet is no Annie. His debut album, long-awaited in some quarters, is simply gorgeous. Yearning, warm and sometimes quite filmic, The Tourniquet is Keane with knobs on, or a Radiohead without the paranoia. You can also hear the best of The Beach Boys in there, too. Norway’s answer to Rufus Wainwright, perhaps?
NME | August 2005 | by Priya Elan | 7/10
When Magnet (aka wunderkind Even Johansen) isn’t soundtracking the surreal death parlour angst of Six Feet Under, he’s letting his bone-dry-with-angst insides spill out onto the stereo while a 58-piece orchestra gently weeps like a big girl in the background. Like a modern-day Scott Walker, Johansen splices gorgeous folk-driven melodies with buzzsaw beats, male voice choirs and the kitchen sink breaking into a million floaty pieces. The likes of highlight ‘The Pacemaker’ are the sound of a laptop slowing sinking to the bottom of the ocean, anchored by My Morning Jacket’s tangled beards.
Best of all, though, is the way that ‘The Tourniquet’ displays the kind of classic songwriting spliced with darkly-hued futurism that Chris Martin failed to deliver on Coldplay’s new album: time to put down that copy of ‘X&Y’ and take up with ‘The TOurniquet’ instead.
Music Week | August 2005
Norwegian singer-songwriter Even Johansen returns with the follow-up to his superb debut On Your Side. This recording continues pretty much where he left off, with swooping, lush melodies and melancholic yet accessible lyrics that could appeal to the likes of James Blunt or Damien Rice’s fanbases. Despite the similarities, his material carries more weight than that of his peers and has a dynamism often missing from others in this genre.
Hamar Arbeiderblad | June 7, 2005 | 5/6
The Tourniquet er tredje album fra Magnet, eller Even Johansen som han egentlig heter. Sangene han lager er stemningsfulle og melodiøse poplåter. Magnet har selv vært med på å skrive alle låtene på plata. Det er han selv, sammen med David Aasheim og Jørgen Træen, som har stått for produksjonen.
Albumet rommer mange gode sanger, som åpningen Hold On, den ganske hjerteskjærende I miss her so og den vakre On your side. Det er absolutt pent, og Magnet har en fin stemme som passer til denne type musikk. Likevel skiller ikke albumet seg spesielt ut, og mangler kanskje det lille ekstra som gjør dette til et album man husker lenge etter at man har hørt det.
moss-avis.no | June 7, 2005 | 4/6
Even Johansen, bedre kjent som Magnet har overbevist denne spalten tidligere med sin finstemte og tilbakelente poprock i melankoliland.
Hans nye plate, ”Torniquet” (Atlantic/Warner) byr på mer av de samme, selv om den etter noen gjennomspillinger ikke er så umiddelbar som de tidligere utgivelsene hans. Først og fremst mangler det en virkelig radiolåt, som duetten med Gemma Hayes – ”Lay Lady Lay” fra 2003-albumet ”On Your Side”. Forstsatt smyger han seg mellom sjangerne, denne gang med hjelp av blant andre amerikanske Jason Falkner – som tidligere blant annet har jobbet med Air. Magnets musikk er blitt kalt folktronica, og det er kanskje ikke så helt feil. Med utgangspunkt i den klassiske singer/songwriter-skolen, blander han like gjerne inn sprakende elektroniske lyder som forførende steelgitarer med den største selvfølgelighet. Og det er akkurat denne eksperimenteringen, samme med en bunke ganske bra låter, som gjør ”Torniquet” til et album som sannsynligvis vil vokse ytterligere.
Adresseavisen | May 31, 2005 | by Trygve Lundemo | 5/6
Magnet, eller Even Johansen som han egentlig heter, slo ut i full blomst da han kom med sitt «vanskelige» andrealbum «Dilemma» for to år siden. Siden har han tydeligvis brukt tiden godt, for «The Tourniquet» er en liten perle av et popalbum. Johansen er et musikalsk oppkomme av de sjeldne, for selv om det dukker opp en rekke referanser mens man lytter, klarer han å skape en helhet som fullt ut er hans egen. Allerede på åpningssporet «Hold On» hører vi ekko av både U2, Beck, Beatles og Beach Boys, av psykedelisk country-rock og moderne pop, men vi får aldri følelsen av at han kopierer noen.
Varden | June 1, 2005 | by Helge Ottesen | 5/6
Han trekker deg inn i stemningen sin, den godeste Magnet. Visst er det melankolsk, men langt fra trist. Det er faktisk noen perler her som gjør deg skikkelig godt.
Magnet er bergenseren Even Johansen. “The Tourniquet” er hans andre ordentlige album. Debuten “On your side” har solgt 24.000 eksemplarer i Norge. Magnet har etablert seg som live-artist, også utenfor landets grenser. Han har nå kontrakt med Atlantic UK, sammen med stjerner som David Gray og The Darkness.
Dagsavisen | May 31, 2005 | by Mode Steinkjer | 5/6
Magnet, som også heter Even Johansen, lager vakker, betagende popmusikk for folk med ordenssans og møblerte hjem. Her er ingen tilfeldigheter, ingen innfall eller overraskelser, kun et knippe med solide, nesten krystallskjøre popmelodier som via tekstene hjelpes inn i et melankolsk og bittersøtt poetisk landskap som er lett å forelske seg i. «The Tourniquet» er på den måten Magnets mest fullendte plate så langt, produsert av Johansen selv med hjelp fra Jørgen Træen, Jason Faulkner og Yngve Sætre. Selv spiller han alskens gitarer, programmerer og leker seg med utfyllende instrumentering som mellotron og perkusjon, og lar andre (Træen og Faulkner, blant annet) fylle på med trommer, programmering og stryk. På denne måten skaper han et lydbilde som er fortettet og åpent på én og samme tid. Hør bare på den såre «Miss Her So», der han nærmest går Thomas Dybdahl i næringen, eller «Deadlock», som er en dyp fløyelsrød låt som sammenfaller med mange andre av platas låter rent tematisk sett: Det å forlate og bli forlatt, følelsen av fravær og sorgen som oppstår med det fraværende.
TV2.no | May 31, 2005 | Martin Thronsen | 5/6
Da Magnet slapp sin «Minus EP» i fjor høst, tenkte jeg at dette var et heller begredelig tegn på at bergenserens kommende album måtte bli en intetsigende affære.
Vel, der tok jeg feil gitt. «The Tourniquete» er faktisk strået hvassere enn «On Your Side» som på tross av en usigelig vakker første halvdel, mistet mer og mer fokus mot slutten av albumet, sin vidunderlige Dylan-cover til tross.
Stilmessig er det ikke de store forandringene her, men det er vi vel strengt tatt bare glade for. Fortsatt er de neddempede, lengtende låtene som er Magnet, og Magnet på sitt beste kryper under huden på deg på en så forsiktig og ubemerket måte at det nærmest er en kunstart.
Dagbladet.no | May 31, 2005 | Sigrid Hvidsten | 5/6
Selv om det går litt kjapt i svingene, har Magnet nok en gang laget et album som smyger seg inntil hjerterøttene.
En tourniquet er en førstehjelpskompressor som festes rundt arm eller bein for å stoppe blødninger. Det er hardt, stramt og ubehagelig. Så når Even «Magnet» Johansen på låta «The Pacemaker» trygler «hold me like a tourniquet», er det en omfavnelse det ikke er lett å frigjøre seg fra. For å si det med The Everly Brothers (og Cher): Love hurts .
Og det er ingenting den norske folkesjela setter mer pris på enn bittersøt popmelankoli. I 2003 ble Magnets regnfylte «On Your Side» kåret til årets beste album i Dagbladet. Skiva var langsom og sår. På «The Tourniquet» beveger han seg derimot raskere i de musikalske gummistøvlene. Sammen med den amerikanske indiegutten Jason Falkner (og selvfølgelig Bergensprodusentene Jørgen Træen og Yngve Sæthre) eksperimenterer Magnet med uptempopop, countrysteminger og knitretet elektronikasekvenser. Åpningslåta «Hold On» lister seg først av gårde, før den løfter seg i et orkestralgrep som vil få Coldplay til å grine av sjalusi. På «Duracellia» slowdanser han med steelgitaren og «Believe» klinger av Radiohead/Mercury Rev-inspirasjon. Men selv om det til tider er helt nydelig (kanskje særlig på «I miss her so»), er det aldri så hjerteskjærende vakkert som på «On Your Side». Albumet mangler det lille ekstra til å vippe det over i søndagsklassikerhylla. Men pent, det er det så absolutt.
Panorama.no | May 30, 2005 | by Dagfinn Bergesen | 5/6
Etter en gjennomført debut med Quiet & Still i 2000 og en superb oppfølger i On Your Side tre år etter, er det klart for den ”vanskelige tredjeplaten” for Magnet. På TheTourniquet lyder han like imponerende som han alltid har gjort.
Gjennom The Tourniquet fortsetter Magnet, eller Even Johansen som han heter i det sivile, med det han er flinkest til: Nemlig å lage og fremføre stemningsfulle og melankolske poplåter i skjæringspunktet mellom elektronika-, pop- og folk.
Lydbildet slik vi kjenner det fra hans to tidligere album og en rekke EP-er er også godt ivaretatt på The Tourniquet. Her er det stemninger, lapsteel, snodige arrangementer og Magnets umiskjennelige stemme som preger uttrykket.
Aftenposten | May 30, 2005 | by Robert Hoftun Gjestad | 5/6
Oppfølger som også fester seg skikkelig i hodet. Magnetens andrealbum “On Your Side” fikk karakter fem av meg for to år siden. Det var i underkant, for albumet står nå som ett av norsk musikkhistories sterkeste.
Blandingen av folkpop og elektronika – også kjent som folktronika – var forbløffende kraftfull, vakker og sår på én gang. “The Tourniquet” følger opp i et lignende spor, selv om albumet også tar andre musikalske dreininger.
Tekstmessig er situasjonen mye den samme for Magneten. Vel kan han være lykkelig på hjemmebane, men universet handler om trøblete kjærlighet i et krevende levd liv. Likevel byr denne unike bergenseren på en viss optimisme, for både åpningslåten “Hold On” og avsluttende “Jaws” messer om å holde ut, uansett. Det går bra til slutt.
Bt.no | May 30, 2004 | by Avlars Holger Ursin | 5/6
Det kan ikke være lett å være popstjerne. Har du levert fra deg én dårlig plate, bryr de færreste seg om de neste. Og har du levert en god en, er samtidig sannsynligheten blitt stor for at neste blir nedtur. Etter den gode debuten «Quiet and Still» (2001) leverte Magnet den kritiker- og publikumsbedårete «On Your Side» (2003). Med «The Tourniquet» leverer han en plate som i alle fall ikke er en nedtur, i beste fall enda bedre. Kanskje uten de mest åpenbare hitlåtene, som «Where Happiness Lives», uten at det trenger å være noe problem. En tourniquet er forresten på godt norsk et stasebånd, noe leger og den slags bruker til å fysisk stanse blodtilførselen til en gitt legemsdel. Magnets stasebånd har ikke gitt noen blodfattig plate, men han porsjonerer ut talentet sitt på platen. Det er nemlig jevnt høy kvalitet på de 10 låtene, som er varierte nok til at du ikke blir mettet på Even Johansens hese, malende stemme. Ikke at dette utgjør noe massivt stilbrudd for Magnets del. Fortsatt leverer han lavmælt pop, ledsaget av alt fra banjo og strykere til elektronisk plingplong. Even har stått for produksjonen selv, i samarbeid med Jørgen Træen, Yngve Sætre og den tidligere Jellyfish-gitaristen Jason Faulkner. Sammen har de skapt et album som er i besittelse av den deiligste kvaliteten av alle – det vokser på andre og tredje og fjerde gjennomlytting. Hvorfor kunne ikke all popmusikk vært slik?
Haugesunds Avis | May 30, 2005 | by Roar E. Jacobsen
Even «Magnet» Johansens «On Your Side» seilte opp som manges favorittplate for noen år tilbake. Stor og orkestral popmusikk med frysninger-på-ryggen faktor. I overkant kalkulert sjarmerende til tider, men likevel troverdig avslappet med integriteten intakt.
«The Tourniquet» mangler i utgangspunktet et par av de mest soleklare popskuddene fra Magnets forrige utgivelse, men har mye av den samme innbitte stemningen og atmosfæren over seg. Even Johansens uanstrengte, men litt innadvendte vokal gjør seg på toppen av et album som først og fremst imponerer med sine unorske og flotte arrangementer.
Her spares det verken på strykere eller steelgitarer, og det hele settes i en sammenheng med en tydelig melodifølelse i bunn. I så måte fungerer «The Pacemaker» som et nøkkelspor.
VG Nett | May 28, 2005 | by Stein Østbø | 5/6
Ingen overraskelser, men fremdeles med en sjelden og skjør ynde.
Even «Magnet» Johansen er mer enn bare nok en mannlig låtskriver med sterkt melankolske islett. Magnet tar denne merkelappen et viktig ekstraskritt lenger og skaper en helt egen og personlig atmosfære rundt de vare stemningene som den såre stemmen hans og de forsiktige melodi-arrangementene utgjør. Setter du på en Magnet-låt, vil du umiddelbart høre hvem det er. Det er en signatur og et særpreg som Magnet maktet å etablere allerede på forgjengeren «On Your Side», og som naturlig videreføres her med en enda jevnere plate enn «On Your Side» var.